Spørsmål og svar

Høyesterett og offentlige tilsynsmyndigheter (som DSB og Arbeidstilsynet) har for lengst definert at borettslag og sameier er å regne som virksomheter i lovens forstand, fordi de forvalter en felles eiendom, tekniske installasjoner og fellesverdier på vegne av eierne.

Plikten til å innføre og utøve internkontroll (§ 4)

Forskriften sier at plikten til å innføre og utøve internkontroll påhviler "den som er ansvarlig" for virksomheten. I et boligselskap er dette styret.

Det betyr at det er styret kollektivt, og styreleder som øverste leder, som har det juridiske ansvaret for at systemene er på plass. Ansvaret kan ikke delegeres bort til en vaktmester eller en ekstern forretningsfører (selv om selve oppgavene kan delegeres, forblir ansvaret hos styret).

Broen mellom Internkontroll og Beredskap (§ 5)

Det er spesielt Internkontrollforskriften § 5 (Hovedelementene i det systematiske HMS-arbeidet) som danner broen over til det Boligberedskap.no leverer. Paragrafen krever at styret skal:

• Kartlegge farer og vurdere risiko (§ 5, ledd 6): Styret skal finne ut hva som kan gå galt i bygningsmassen. Ved bortfall av infrastruktur (strøm, vann, ekom) skal styret ha kartlagt hvilke konsekvenser dette får for bygget og beboerne.

• Iverksette rutiner og planer for å håndtere risiko (§ 5, ledd 7): Det er ikke nok å vite at strømmen eller vannet kan gå. Styret må ha planer og tiltak for å redusere risikoen og håndtere situasjonen.

Det avgjørende argumentet : Lovverket (Internkontrollforskriften) krever at styret gjør en risikovurdering av bygningsmassen. Hvis denne analysen avdekker at et langvarig strøm- eller vannbortfall vil føre til sanitære kriser (toalettstopp for 150 beboere) eller logistikkollaps (eldre isolert uten vann i 6. etasje), pålegger forskriften styret å lage en handlingsplan for å håndtere dette. Det er denne planen som er en operativ beredskapsplan.